I bobler blir prisen unaturlig høy. Og det vet ofte investorene.

Det forklarte økonomiprofessor og bobleekspert Markus K. Brunnermeier ved Princeton University i et foredrag i 2010.

– Du vet at du holder en verdi som er overpriset, men du holder den fordi du tror du kan selge den til en enda høyere pris, sa Brunnermeier.

Denne bobleteorien kalles The Greater Fool-teorien.

Bobla holder fordi det fortsatt er håp om å selge videre til «en enda større dust».

Spådde bitcoinsprekk i 2017

Det siste oversettelsen gjorde professor ved Handelshøyskolen BI, Dagfinn Rime, i en kommentar i 2017. I kommentaren spådde han at bitcoin-bobla snart ville sprekke.

Han er ikke bitcoinekspert, men forsker på internasjonale finansmarkeder. Og finansbobler kan han mye om. Men det er vanskelig å forutse når bobler vil sprekke, forklarer han.

– Da jeg skrev kommentaren i 2017, tenkte jeg at bobla kunne sprekke når som helst. Jeg var nesten redd for at den ville rekke å sprekke før kommentaren var ute. Det ville sett dumt ut, sier Rime til forskning.no.

Men det tok et par måneder til før bitcoinprisen sank. Prisen på én bitcoin gikk fra mer enn 19 000 dollar til under 4000 i 2018.

Men de som holdt fast på bitcoinene sine gjennom nedturen, har siden den gang opplevd en eventyrlig verdiøkning. Forrige uke passerte prisen 50 000 dollar, før den sank litt igjen. Nå ligger den på rundt 48 000 dollar, eller 405 000 norske kroner.

Mens mange kryptoeksperter uttaler at de tror prisen kan gå enda mye høyere, er en del finanseksperter kritiske til prisøkningen.

Vil danse til musikken stopper

Bobleteorier tilsier at kjøperne tror de kan komme ut, altså selge, før prisen faller.

Men bobler er supervanskelige konsepter, og selv ekspertene sliter med å forstå dem, forteller Rime.

– Når prisen på en verdi, for eksempel en aksje, går opp, får noen lyst til å hoppe på. Men samtidig må det jo da være noen som selger – altså tror ikke alle at prisen vil stige mer.

Det er det ene. Og hvis det er opplagt at prisen er overvurdert – hvorfor kjøper man da? Sjansen er kjempestor for at prisen skal falle når veksten har vært stor, forklarer BI-professoren.

Men selv om én eller flere investorer vet at prisen har gått altfor høyt, kan bobla fortsatt vokse.

Én investor alene kan ikke få bobla til å sprekke, sier Markus K. Brunnermeier i foredraget. Alle lurer på hvilken informasjon de andre har. Det er nesten som stolleken. Alle vil danse så lenge musikken spiller, men den siste som står, taper.

Da er det ingen andre kjøpere igjen. Da er det ingen flyt, ingen likviditet, som økonomene kaller det.

Men før musikken stopper, venter man. Så lenge man ikke vet hva de andre investorene mener og vet, kan bobla fortsatt holde seg intakt – og vokse.

– Derfor kan bobler holde lenge, sier Brunnermeier.

Vil vokse mye mer?

De som er kritiske til prisøkningen på bitcoin, mener kryptovalutaen egentlig ikke har noen verdi i seg selv og at prisen er unaturlig høy i forhold til hva bitcoin kan tilby.

Men hva er egentlig verdi i finansverdenen?

Det handler om flere ting, ifølge Rime. Han sammenligner bitcoin med et verdipapir som for eksempel en aksje.

Spørsmålene når man skal vurdere verdien på en aksje, blir:

Hvor stort kan utbyttet bli av aksjen i fremtiden? Hvor stor er sjansen for at du får solgt den videre? Og hvor stor er muligheten til at du får solgt med gevinst?

– Men risiko er viktig for verdien. Hvis risikoen oppleves for stor i forhold til utbyttet, er prisen lavere. Det samme gjelder når du kjøper bolig, skrev han i kommentaren fra 2017.

Rime er en av dem som mener at bitcoin mangler vesentlige elementer som gir faktisk verdi.

Kan tape penger på å betale i bitcoin

Det ligger et håp i at bitcoin og andre typer kryptovaluta, som det nå finnes over 8000 av, kan bli et betalingsmiddel vi alle kan kjøpe varer og tjenester med.

Elon Musk har annonsert at elbilselskapet hans, Tesla, vil akseptere bitcoin som betaling.

Men dette er flere finanseksperter skeptiske til. Hvor lurt er det å kjøpe noe til en stabil pris med en valuta som kan være mye mer verdt neste dag? Det undrer Rime. Han legger til grunn at hvis du sitter på bitcoin, er det fordi du tror på videre prisstigning.

– Musk sier det ikke er sikkert at han vil veksle dem om i penger. Da tror jeg at kursen du får når du kommer for å betale bil med bitcoin, ikke vil være til fordel for kunden. Jeg tror heller det blir som at Musk kjøper dine bitcoins billig, sier Rime.

– Og kjøper du en bil, synker bilens verdi i det du kjører ut av bilforretningen. Har du bitcoin, tror du at prisen på dem vil fortsette å øke til neste dag. Hvis du da betaler bilen med bitcoin, vil det være en dårlig deal, sier Rime.

«Dr. Doom» hardt ut mot bitcoinøkning

– Den er ikke en valuta, ikke en regnskapsenhet, den kan ikke brukes som betalingsmiddel, og den er ikke et stabilt lager for verdier.

Det sa økonomiprofessor Nouriel Roubini ved New York Universitys Stern School of Business nylig i et intervju med Bloomberg.

Roubini ble kjent som Dr. Doom da han forutså finanskrisen i 2008 ved å peke på at boligprisene i USA ville ødelegge økonomien.

Roubini har heller ingen tro på at bitcoin noen gang vil bli et vanlig betalingsmiddel. Transaksjonene koster for mye og teknologien tillater for få transaksjoner i sekundet, ifølge Roubini.

Du kan riktignok betale med bitcoin flere steder allerede.

Du trenger bare å få selgeren til å akseptere bitcoin som betaling. Men du kunne selvfølgelig betalt med gull, sink eller tinn også, hvis selgeren syntes det var greit, innvendte investeringsstrateg og sjefsøkonom i firmaet Vested, Milton Ezrati, i en kommentar i Forbes Magazine.

– For øyeblikket har bitcoin mer hype på sin side enn disse andre varene, men ellers er det ikke så stor forskjell, skriver han.

– Vanlige penger har heller ingen verdi i seg selv, sier Dagfinn Rime.

– Men fordi myndighetene sier at det er dette som er betalingsmiddelet, og vi må ha det i mange settinger, er bruken koordinert for oss. Da vil vi likevel ha penger fordi det er nyttig for oss.

Anonymitet – enn så lenge

Et element som kanskje gjør bitcoin gjevt for noen, er anonymitet.

Du kan lagre verdier i bitcoin under myndighetenes radar. Du kan bevise at de er dine, men likevel holde dem hemmelig. Men hvor mye er det verdt? Det er veldig vanskelig å svare på, mener BI-professoren.

Hvis behovet for anonym verdilagring er en driver bak bitcoins verdistigning, kan dette forandre seg hvis kryptovaluta blir mer regulert. Og det er realistisk at det vil skje.

I et intervju med Finansavisen 7. februar sa Torbjørn Bull-Jenssen i selskapet Arcane Crypto at han ønsker regulering velkommen. Reguleringer vil bare styrke bitcoins pris, sa ifølge kryptogründeren.

– Reguleringen gjør det enklere og mer stuerent for dem å holde på bitcoin. Det er ikke lenger snakk om å forby, den tiden er forbi. Risikoen for at et land forbyr bitcoin, var en risiko for fem år siden, men ikke nå lenger. Regulering i dag vil heller handle om hvordan dokumentasjon og lagring skal utføres, sa Bull-Jenssen.

Verdilager i nedgangstider?

Men hva med å bruke bitcoin som et lager for verdier i en tid der markedet går dårlig? Er dette en verdi bitcoin i seg selv har, og en grunn til at prisen har eksplodert nå?

Gull har i flere tusen år vært favoritten å plassere pengene i når tidene er dårlige, ifølge en artikkel i Forbes. I nedgangstider går prisene på gull opp.

Hvis bitcoinprisens økning kunne forklares slik, ville vi også sett andre priser gå opp, for eksempel på gull, sier Nouriel Roubini i Bloomberg-intervjuet.

Gullprisen økte riktignok med 50 prosent i fjor, men har gått litt ned igjen nå, forklarer han.

Bitcoin har steget mye, mye mer. Derfor holder ikke dårlige tider- forklaringen, mener Roubini.

Det synes ikke Dagfinn Rime heller.

– Det er ingenting ellers i samfunnet som forklarer en slik økning som bitcoinprisen har hatt. Det får meg til å tenke at bitcoin er en boble, sier Rime til forskning.no.

Bitcoins svingende pris gjør den lite egnet som pengelager for vanlige folk som vil spare, men av samme grunn er bitcoin attraktiv for spekulanter, innvender kommentator Ezrati i Forbes.

Skiller bitcoin seg ut?

Hva som blir sagt i sosiale medier, påvirker bitcoin-prisen. Det konkluderte forskere med i en studie fra 2018.

Kan det tenkes at andre mekanismer gjelder for bitcoin enn ellers i finansmarkedet?

Investorene og sammensetningen av dem er kanskje annerledes, tror Dagfinn Rime. Få aktører eier det meste av bitcoins. De som har størst eierandel av aksjene i et stort selskap på børs, eier ofte bare noen få prosent, ifølge BI-professoren.

De som tidlig investerte penger i bitcoin, har hittil hatt enorm fortjeneste. Men vil de oppføre seg annerledes enn normalt? Vil flere holde på bitcoinene sine enn det som er vanlig i markedet?

– Investorgruppen kan virke litt annerledes i bitcoin. Det synes å være en større gruppe av mindre sofistikerte investorer som tror på bitcoin. Kanskje er det litt mer følelser enn analyser inne i bildet. Så dermed tror jeg at investorgruppen er litt annerledes.

At mesteparten av bitcoin er på få hender, har også noe å si for prisutviklingen, mener han.

Hvor mange vil kjøpe og hvor mange vil selge?

– Hvis en aksje har en slik fordeling av eiere, er det liten flyt. Altså det er liten del av aksjene som er tilgjengelig for kjøp og salg. Da har du ikke akkurat de samme konkurransemekanismene som finnes når aksjene er spredt utover mange investorer.

Investorsammensetningen kan påvirke hvor dypt prisen på bitcoin kan falle, hvis den faller, tror Rime.

– Hvis du har en kjempestor eier som ikke selger, stopper prisen å falle. Mens hvis mange begynner å selge aksjer i et selskap, er det vanskelig å holde igjen fallet.

– Denne lille gruppen som holder mye, kan bidra med et lite gulv for bitcoin. Hvis de ikke selger, faller det ikke til null.

Hvor langt kan det gå?

Bitcoinprisen har sunket før. Og altså steget igjen til rekordnivå. Hvor høyt kan prisen stige?

– Det er kjempevanskelig å forutse, sier Rime.

– Det er opplagt at mine prediksjoner ikke traff i 2017. Jeg sa at bobla ville sprekke, og prisen falt litt, men gikk opp igjen.

Nå har prisen steget høyt, men spørsmålet er hvor stort potensial det er for nye grupper som kan kjøpe bitcoin.

Om bobla sprekker, kommer altså an på flyten av nye kjøpere inn. Det er ikke så lett å vite dette når det gjelder bitcoin, mener Rime.

Her mener han det burde vært mer gjennomsiktighet. Hvem som til enhver tid investerer, er nemlig nyttig informasjon for de som vil kjøpe – og selge.

Når «bestemor» kjøper, flykter haiene

Rir man på en bølge med prisstigning, og har peiling, følger man med på risikoen for boblesprekk.

Men når øker denne risikoen? Dette er beskrevet i boble-teori. Dramaet begynner når tilgangen på nye kjøpere er nesten uttømt, forklarer Rime.

– De som kjøper bitcoin nå, har troen på at det fortsatt kommer mange nye kjøpere til. Men hvis de begynner å bekymre seg for at det ikke kommer så mange nye kjøpere, burde de enten ikke gå inn, eller selge.

– Og idet aktørene i en boble blir redde for at tilgangen på kjøpere er stoppet opp – da begynner racet.

Da må det selges.

– Dette er en abstrakt teori, men det er den beste teorien jeg har sett om hvordan en boble bygges opp, og hvordan den sprekker, sier Rime.

I finansnæringen finnes det et uttrykk som kanskje gjenspeiler kjønnsbalansen i bransjen: Når bestemor kjøper, må du selge.

– Teorien sier at da vil de mest sofistikerte aktørene se at det kan bli en boble – de som kanskje kom tidlig inn – og kan komme seg ut i tide. Dermed forsvinner mange potensielle kjøpere. Da må man ut.

– Så når Elon Musk går inn i bitcoin, med stor bravur og mye PR, passer det perfekt inn i bildet. Han trigger andre til å gå inn. Det gir ingen mening for ham å gå inn i bitcoin som sistemann. Og det virket jo, for verdien økte.

– Nå er bitcoin mye i media. Da blir det mer allemannseie, og det er et tegn på at det begynner å nærme seg toppen. Sånn pleier det i hvert fall å være med bobler.