DNBs renteinntekter har skutt fart etter en rekke rentehopp. Banken har ikke tjent mer på kundene på minst 15 år.

I takt med at Norges Bank hever styringsrenten, har også bankene økt renten på boliglån og innskudd.

Det gir inntektsfest for bankene.

Siden mars i fjor har DNB hatt 52,4 milliarder kroner i netto renteinntekter. I første kvartal i år, dro storbanken inn rekordhøye 14,6 milliarder.

Netto renteinntekter er forskjellen på det banken selv betaler for å låne penger, og det kundene betaler når de låner av banken, og er bankens hovedkilde til inntekter.

Historisk høy lønnsomhet

– Vi har mange kunder og da blir tallene store. Vi har også hatt kontinuerlig vekst i senere år, så vi har mye større utlånsvirksomhet i sum i tillegg til at vi kjøpte en bank i fjor. Det er også med og påvirker disse tallene, sier DNB-sjef Kjerstin Braathen.

Hun fremholder at utlånsmarginen, altså bankens lønnsomhet på utlån, fortsatt er lavere enn den har vært tidligere.

– Det viktigste for oss er å ha konkurransedyktige priser og det opplever vi at vi har. Så tjener bankene mer penger når rentene er høyere enn når de er lavere.

DNBs tall viser likevel at den samlede lønnsomheten er historisk høy.

Marginen, som viser samlet lønnsomhet på utlån og innskudd for person- og bedriftskunder, har ikke vært høyere i tallmaterialet som strekker seg tilbake til starten av 2008.

– Det er den høyeste marginen på ganske lenge. Vi har jo lagt bak oss 30 år nesten med rentenedgang. Du må sikkert langt tilbake for å finne et tidspunkt hvor Norges hadde en styringsrente på tre prosent, sier Braathen.

– Uvillig til å bytte bank

Professor Gisle James Natvik ved Institutt for samfunnsøkonomi på BI, sier at det må være sånn at bankene øker renten omtrent i takt med Norges Bank. Overskuddet trenger imidlertid ikke å øke, sier han.

– Selv om det er naturlig at bankenes inntekter øker, er det ikke nødvendigvis sånn at overskuddet bør bli større. Det er ikke opplagt at bankene skal bli mer lønnsomme bare fordi styringsrentene er høyere. I utgangspunktet vil vi med fri konkurranse se at når kostnadene øker, så øker også prisene – men ikke mer enn nødvendig, sier Natvik

Han sier det kan være to årsaker til at lønnsomheten i bankene påvirkes av rentene. Den første er at risiko endrer seg, for eksempel slik det gjorde under bankkrisen nylig.

– Da kan bankene kreve et større påslag, og da blir differansen mellom Norges Bank rente og bankenes rente større. Bankene trenger rett og slett høyere kompensasjon for risikoen. Den andre grunnen er at det ikke er tilstrekkelig konkurranse i markedet, sånn at bankene på et eller annet vis kan øke utlånsrentene sine mer enn finansieringskostnadene deres øker.

Han peker på at lønnsomheten kan øke midlertidig i perioder med rentehevinger.

– Ellers er det vel som myndighetene ofte sier: Folk er påfallende uvillige til å bytte bank. Det er fint for bankene, og dyrt for kundene, men de synes vel at det er verdt prisen for ellers hadde de vel bare byttet oftere.

Samfunnsansvar

DNB har tidligere opplyst at hvert av rentehoppene øker netto renteinntekter med halvannen milliard kroner sett over et helt år. I dette anslaget ses det kun på effekten av renteøkningen

– Når DNB har så sterke marginer, bidrar dere også til den skvisen som kundene kan oppleve?

– Vi er opptatt av å anerkjenne at dette er en krevende situasjon for enkelte. Men så er det også sånn at Norges Bank setter opp renten for å få oss nordmenn til å bruke mindre penger for å kjøle ned økonomien, sier Braathen.

Hun trekker frem at privat forbruk har fortsatt å vokse, mens aktiviteten i økonomien holder seg opp, arbeidsledigheten holder seg lav og lønnsoppgjøret skal gi vekst i disponibel inntekt for de fleste.

– Ser man totalt sett på bildet for Norge og for de aller fleste, så synes de å absorbere økningene (renteøkning, journ.anm.) på en god måte. Så er vanskelig for de det er vanskelig for.

– Føler dere et samfunnsansvar for å hjelpe kunder som sliter?

– Vi føler på et stort samfunnsansvar alltid. Alt fra finansiell inkludering til å hjelpe unge inn i boligmarkedet eller kunder som står i vanskelige livssituasjoner, sier Braathen.